Om meg

Etter en trygg og kjærlig oppvekst lå alt til rette for at jeg skulle få en fin ungdomstid. Men da jeg på et halvt år mistet mitt tantebarn og så min storesøster, ble jeg plutselig en sårbar 14 åring, som ble seksuelt utnyttet. Etter det ble jeg dratt inn mot livets mørkeste sider.

Jeg forandret meg. Jeg sendte noen signaler som fikk andre til å undre. Det var mange rundt meg som ville og som prøvde å hjelpe meg. Årene gikk – til jeg var 17 år og prøvde å ta livet mitt. Når jeg så fikk hjelp, kom jeg i kontakt med «den ene som så meg». Dette ble nøkkelen til at jeg fant tilbake tilstedeværelse, livsgnist og fremtidsfokus.

Fra å være den 17 åringen som ønsket å dø til å bli den 17 åringen som ønsket å leve igjen er ubeskrivelig. Og jeg har siden den gang ønsket å ta i bruk min erfaring og kompetanse fra ungdomstiden og inn mot voksenlivet. Jeg bestemte meg for at jeg ville lære bort viktigheten av å kunne være den ene for noen andre.

Dette var grunnlaget for at jeg valgte å hoppe på skolebenken igjen. Dermed gikk jeg helse og sosial, barne- og ungdomsarbeider, lærlingetid og fagbrev. Etterfulgt av bachelor i sosialt arbeid og til drømmejobben, da, som sosiallærer ved barne- og ungdomsskole. Jeg har utdanning som MOT-coach og jobbet med dette inn mot ungdommene siden 2017. Samt vært et fast medlem i den betydningsfulle jobben kriseteam gjør i min kommune.

Jeg har med meg en bagasje som har satt sine spor i meg. Det betyr skal jeg ha størst og best mulig livskvalitet, er dette noe jeg må jobbe med. Hver dag eller av og til – ikke minst når kroppen gir meg signaler på det.

Vi bærer kun vår egen kropp og kan kjenne hvilke signaler den gir. Men vi må være mottakelig for det!

Jeg, Stine Skatvold Gåsø, er nå ei dame på 32 år og bor på Frøya med min flotte familie. Jeg er blid, omsorgsfull, ærlig og synes det er viktig å ha et glimt i øyet. Jeg tror vi mennesker kan få det litt bedre i vårt samfunn om vi løfter blikket og ser hverandre.

Nå har jeg tatt tak i min drøm om å møte mennesker rundt i Norge og snakke om hvordan vi kan takle vanskelige ting. Takle det som skjer i livet vårt og hvordan vi kan være en støttespiller for hverandre.

Det gleder meg at jeg skal kunne bruke «dritten» jeg har opplevd til noe! For min tid er her og nå, og den vil jeg ta! Med det vil jeg vise andre hvordan du, eller de, kan gjøre det samme.